Slik som dette markerte Wexahl forbudstiden på 1920-tallet. Bildet er trolig tatt i 1923, og er en del av fotograf Olaffs arkiv, som oppbevares på Lokalhistorisk Senter i samarbeid med nåværende eier av arkivet, Per Olaff.
Porten er laget av spritkanner som smuglerspriten kom inn i, og over inngangen er teksten I forbudets dage i Norge, prydet bl.a. med en spritflaske.
I 1919 ble salg av brennevin forbudt etter en folkeavstemming, mens vin og sterkvin fortsatt kunne selges. Men Norge var et brennevinsland – den ulovlige brennevinshandelen florerte, smuglingen var omfattende, godt beskrevet i Arthur Omres bok Smuglere. Omre (født Ole Arthur Antonisen) vokste opp i Ollebakken i Horten, etter at faren hadde flyttet dit på grunn av jobb i marinen. Omre var en periode av livet kriminell og ble domfelt flere ganger, bl.a. for smugling. 1935 slapp han ut av fengsel etter halvannet år. Han debuterte samme år under pseudonymet Arthur Omre med Smuglere (basert på egen erfaring med brennevinsforbudet), som har blitt en moderne klassiker.
I forbudstiden oppsto også et nytt fenomen, de såkalte ”brennevinsdoktorer”. Det var nemlig tillatt å få kjøpt brennevin, men kun til medisinsk bruk og på resept fra lege. I 1923 ble det skrevet ut hele 1,8 millioner resepter!
I tillegg gikk hjemmeproduksjonen til værs, destillasjonsapparatene putret og gikk både i byene og på landet.
Norge fikk etter hvert også handelspolitiske problemer med vinlandene – brennevinsprodusentene i Frankrike, Spania og Italia mistet markedsmuligheter. Myndighetene så etter hvert at forbudet skapte så store problemer at noe måtte gjøres. Som et kompromiss ble man derfor enige om å etablere et statlig monopol som kunne få salget av alkohol inn i mer ansvarlige former. Vinmonopolet ble derfor etablert i 1922. Men brennevinsforbudet varte helt til 1927, da det ble opphevet etter en ny folkeavstemming. (Kilde: Arcus, Wikipedia)
