Vi var en gjeng pensjonister som kom fra forskjellige kanter av arbeidslivet, kontorlanker og skikkelige arbeidshender skulle jobbe sammen i mange måneder. Vi skulle forvandle den gamle Sykestua på Karljohansvern til Lokalhistorisk Senter.
Nå skulle det snekres, males og forandres. Heldigvis hadde vi Arne Brevik som sjef. Arne, et unikum av historier, godt humør og uoppslitelig tålmodig. Noen var livredde for den store elektriske saga som sto ute på gårdsplassen. Men Arne motiverte og bisto slik at det å bruke saga ble helt dagligdags. Jobbene som ble utført var varierte. Foring av døråpninger og vinduer var vel heller gresk for de fleste. Men, Arne ga oss selvtillit og var alt annet enn Sinnasnekkærn. Nå skal du se, sa Arne. Du måler og kutter der, når du har gjort det, roper du på meg. OK, som sagt så gjort. Foringer ble det og når Arne klappa oss på skuldra og sa: Jeg kunne ikke gjort bedre! Da ble vi glade og stolte, en byggmester som skrøyt av en kontorrotte! Uten Arne haddde vi ikke fått det til. Han oppmuntret, kom med historier, sanne og usanne. En virkelig motivator av de helt sjeldne. Ingenting var vanskelig og vi som bisto gledet oss til dugnadsdagene. Det skyldes i stor grad at Arne hadde trua på oss. Vi som jobbet sammen med Arne, vil aldri glemme hans entusiasme, hans evne til å hjelpe og bistå i stort og smått og menneskelig. Ingen spørmål var dumme, Arne behersket alle nivåer, både snekkermessig og menneskelig. En epoke i Lokalhistorisk Senters historie er over og vi vil aldri glemme hans innsats. Han vil bli dypt savnet både som venn og inspirator.
Per Branstad
